Normalt får du ikke betalt for å delta i en klinisk utprøving.

Det er ikke uvanlig at det gjøres forsøk på friske frivillige personer, det vil si personer som ikke har den sykdommen som legemiddelet eller behandlingen er beregnet på. Disse forsøkene tar ofte hele dager, og det kan da bli gitt en kompensasjon for eventuelle tapte arbeidsinntekter til deltakerne.

Hvem ivaretar mine interesser?
Dagens kliniske forskning er forankret i Helsinkideklarasjonen. Deklarasjonen, som ble antatt av verdenslegeforbundet (World Medical Association) i 1964 og sist endret i 2000, gir etiske retningslinjer for forskning på mennesker innen det biomedisinske området. Der står det at
det er legens plikt til stadighet å forbedre behandlingsmetoder og øke vår kunnskap om sykdommer, men at dette ikke må skje på bekostning av enkeltindividers integritet eller sikkerhet. Utprøvingene må være utformet på en slik måte at risikoen for den som deltar ikke er større enn nytteverdien, og utprøvingene må være så godt planlagt at man virkelig kan besvare de vitenskapelige spørsmål som er blitt stilt. For å sikre at disse kravene blir oppfylt og at deltakerne blir beskyttet, er flere parter involvert:

• Medvirkende leger og eventuelle legemiddelprodusenter har en felles forpliktelse til å informere om hvorfor en klinisk utprøving skal gjennomføres og hvorfor man velger den metoden man har valgt. Dersom en klinisk utprøving gjennomføres uten en legemiddelprodusents deltakelse, er det den ansvarlige legen som har disse pliktene.
• Legen er forpliktet til å vurdere om utprøvingen er medisinsk korrekt og gjennomførbar. Når legemiddelprodusenten (om en slik medvirker) og legen er enig om utprøvingens utforming, må den vurderes og anbefales av både Statens legemiddelverk og en forskningsetisk komite som bl.a. består av leger, en jurist, en spesialist på etikk og lekfolk.
• Legemiddelverket undersøker at legemiddelutprøvingen er korrekt planlagt, at opplysningene om legemiddelet er godt underbygget og at alle myndighetskrav angående sikkerhet o.s.v. er oppfylte. Legemiddelverket gjennomfører også inspeksjoner hvor man undersøker kliniske legemiddelutprøvinger for å forsikre seg om at alle parter utfører dem korrekt.
• Den forskningsetiske komiteen gransker alle former for kliniske utprøvinger og vurderer både om forholdet mellom eventuell risiko og nytteverdi for individet er akseptabelt, og om den informasjon som er tenkt gitt til deltakerne er korrekt og forståelig.